 |
Av Gro Dahle
Hva er det første? Hvor begynte dette arbeidet? Dette håndverket? Dette verket? I hendene dine? I hodet ditt? Vokste det fram fra materialet?
Hva satte det hele i gang? Tanken eller hånden? Linjen eller bevegelsen? Ordet eller materialet? Hånden eller øyet? Øyet eller tanken? Tanken eller pusten? Pusten eller bevegelsen? Tenke eller gjøre? Regne eller lage? Forme, lage, trykke, tegne? Skrive? Regne? Tenke? Kjøpe? Kjøre? Planlegge? analysere? Ligge våken om natten? Sitte? Stå? Gå og gå og gå i ringer på gulvet, i linjer i taket, stange hodet i veggen? Når begynner en stein å rulle? Når begynner et ras å rase? Et tre å velte? En løk å spire? En settepotet? Et såkorn? Et frø?
Hvordan startet prosessen? Har den vært i gang bestandig? Fra etter utdannelsen var ferdig? Fra før skolen begynte? Fra den første streken på papiret? Den første knuten på tauet? Fra hånden begynte å gripe? Før ordene? Fra du ble født? Fra før du ble født? Har det vært der bestandig? En linje? En bevegelse? Noe på vei, noe på gang? En reise?
Ideen eller materialet? Rommet eller hodet ditt? Stå der. Være der. Veggene. Gulvet. Være der. Stå der. Være der. Sitte der. Se. Kjenne. Ta, holde. Hånd og øye. Puste. Hånd og håndledd, fingre. Kjenne. Elte. Tre en tråd. Knyte knuter. Stryke stikke stikke stikke, trykke, tegne. Kna og kna og kna. Ta, kjenne, holde. Fingre fingre fingertupper, hud, hender. Tommel. Hånd. Kjenne. Ta og ta. Hender armer skuldre rygg og nakke. Hente. Bære. Skyve. Dytte. Løfte. Holde.
Forsøke.
Prøve. Kjenne. Holde. Sitte, stå, gå. Gå og tenke, tenke, tegne. Tegne, brette brette brette ut og brette inn, legge over, under, åpne opp og ut og under, rulle, hente hente, finne, legge ut og over, bøye, se og vente vente vente, stå og vente, prøve, se og se og lete lete lete over bak og under, hente, finne tråd, finne tre og tråd og hente fram og bære ut og løfte sette og hente hente sette ut og tre tråd og trå og trå og stå og stå og stå og se og se og tenke smake ta og ta og ta.
Og vaske opp. Og handle.
Skrive liste. Lage planer. Stå og tenke. Tenke, gjøre, tenke, gjøre, lage, se og se og se og tenke, lage, gjøre, forme, skape, prøve, prøve, jobbe jobbe, stå og jobbe, sitte sitte sove sove drømme drømme drømme drømme sove drømme jobbe sove.
Ødelegge.
Rive i stykker, rive i filler. Rive. Klippe. Klippe. Klippe, klippe, sage, høvle, pusse pusse, strikke, hekle, kna og kna og forme forme, dreie, elte, skjære, brenne. Sy og veve, sy og strikke, hakke hakke, rispe, raspe, trekke, dra og dra og slå og kna. Kna og kna og stikke, stikke, pirke, ripe, slå og slå og banke, hogge hogge, holde. Holde fast.
Brodere.
Finne finne finne finne, koble, sette sette sammen, kneppe, knappe, knuppe, snurre snurre vri og vende. Pirke pirke, ta og ta og se og vende, holde, tråkle, surre, binde, lime, presse presse presse, lage, skape, gjøre ferdig, vise, hente, bringe, bære, bære, bære, løfte, holde, spikre, hente, henge henge henge opp, sette ut, sette fram, slippe fram, stille fram, stille ut, stille ut.
Stille ut.
Stå der og se. Stå der og tenke, flytte, justere, stå der og være der og vise. Se og vise. Vise. Ut fra rommet, ut av hodet, ut av kottet, ut og opp og fram og ut og ut og ut i verden. Ut i verden. Inn i verden. Ut av verden. Tømme. Rømme. Dra. Dra. Dra. Vekk vekk vekk.
Hva er det siste?
Når slutter det? Slutter det aldri? Ikke med deg engang? Ikke noen gang? Aldri? Finne tråder fram. Finne fram. Bære fram. Løfte. Tenke. Holde. Hender. Fingre. Kna og elte. Kna og elte. Stikke. Så. Plante. Løk, poteter, frø i jorden, trille steiner, dytte steiner i gang.
Del 2 A
Logo
Da jeg hadde bestemt meg for seilet, prøvde jeg meg frem med forskjellige uttrykk, men lot seilet ha samme formen. Jeg utforsket både med overdrivelser og bruk av forskjellige farger. Dette var en gledestund og jeg lot bare ting skje, men samtidig holdt jeg fast på utgangspunktet mitt, et seil som skulle ha et budskap om en bærekraftig tanke.
Lenge visste jeg at det måtte være noe som var knyttet til det maritime miljøet og da er det naturlig for meg å kjenne på det blå. Men logoen skulle også ha et innhold av tanken rundt en bærekraftig utvikling. Utfordringen min var å la den bærekraftige fargen, som hos meg er grønn, finne sin plass i logoen uten at den forstyrret den maritime følelsen jeg ville ha som utrykk i logoen. ”Ikke bare fra vugge til grav, men fra vugge til vugge”, som Ellen uttrykte det i forelesningen. Logoen skulle med andre ord bære i seg et håp, et budskap og en oppfordring. Håpet som er positivt og som hjelper oss til å fortsette, selv om det kan se litt mørkt ut. Et budskap som forteller om verdier som er viktige å ta vare på og oppfordringen til å gjøre noe konkret med valgene våre med hensyn til miljøet. Logoen min ble et seil med en sirkel og bølger. Sirkelen står som symbol på lyset og vår planet. Bølgene er symbolet på rent hav og vann og seilet for bevegelsen. Vår eksistens er avhengig av nettopp disse elementene som lys, vann og bevegelse. Ingen ting vil vokse og gro uten tilgang på lys, vann og bevegelse. Vi er stadig i bevegelse, stagnasjon er lik døden.
Den bærekraftige utviklingen skal bringe oss framover og sikre våre felles resurser uten å forringe mulighetene for generasjonene som kommer etter oss. Om vi ikke tar hensyn til miljøet og dens sårbarhet, vil vi drive med i tiden uten mål og mening, og viktige globale verdier kan gå tapt. Vi må være oss selv bevisst i de valgene vi gjør, slik at vi kan gi våre neste generasjoner et håp som er fylt av positiv tenkning, et troverdig budskap og en oppfordring til å ta de vanskelige valgene som kan komme i konflikt med den kortsiktige økonomiske gevinsten.
Logoen har også et annet budskap som jeg ønsker å formidle videre, at alle må få muligheten til å utvikle seg og bruke sine evner, slik at hver og en kan få ”seile sin egen sjø” på et felles hav.
AB + Logo = Sant
Del 2 B
Veske
I god tid, før vi fikk selve oppgaven, fikk vi vite at vi skulle lage veske/nett. Alle tok vi med noen vesker som vi hadde hjemme og fikk ideer ut i fra disse. Vi valgte ut to modeller som vi skulle velge ut i fra. Jeg valgte Cathrine sin modell, en med runde former og lang rem. Veskene skulle vi lage i ubleket bomullslerret og montere på en logo.
Når en skal sy i ubleket bomull, er det viktig at en tar hensyn til at stoffet kryper med ca. 10% når det vaskes. Overflaten på stoffet, når du kjøper det, har også en "hinne" som går bort i første vask. Det er derfor ikke lurt å dekorere vesken før den er vasket, fordi evnt maling vil ikke feste seg til stoffet. Vi fikk ferdigvasket bomullslapper av Ellen, som vi skulle lage logoen på og som skulle sys på vesken etter at den også var vasket.
Ellen gav oss mønseret, som hun hadde kopiert i fra Cathrines veske, for på denne tiden av året går tiden veldig fort, slik at vi ikke skulle bruke unødvendig tid på det. Men jeg som ikke helt er inne i sømverdenen, kunne nok ha tenkt meg å sett hvordan hun gjorde det. Jeg gikk i gang og festet mønsteret på stoffet, som var brettet dobbelt ved jarekanten,
med noen knappenåler, slik at mønsteret ikke skulle skli ut av posisjon når jeg klippet rundt mønsteret. Det kan være lurt å "tegne" rundt mønsteret før en klipper :-).Stoffet var brettet dobbelt, fordi en da kan "spare" en søm og litt stoff, om man legger mønsterarket inntil den siden som er brettet, slik at veskens for- og bakstykke henger sammen på den ene siden av vesken. Bunnen i vesken ble også klippet dobbel, fordi vesken da blir mer slitesterk og litt stødigere.
Etter at jeg hadde klippet ut mønsteret, sydde jeg sikk-sakk søm på symaskinen, rundt hele veskestoffet, bortsett i fra jarekanten, slik at stoffet ikke skulle begynne å rakne.
Så var det tid for å feste den doble bunnen til veskestoffet med knappenåler, som sto ganske tett, før jeg tråklet rundt og tok ut knappenålene igjen. Noen lar være å tråkle, lar bare knappenålene stå, før en syr på maskin, men det er ikke for nybegynnere :-/ Så sydde jeg en rett søm med stinglengde 4. Nå var bunnen på plass.
Deretter tok jeg sidene på vesken, festet med knappenåler, tråklet og sydde sammen på maskin. Husk å følge med på rett- og vrangside, sånn at du slipper å gjøre jobben to ganger, det er ingen ting som er så kjedelig som å ta opp en søm. Sjekk i tide og utide :-) Nå var det bare å sy i sammen skulderreimen. før jeg skulle i gang med å brette inn kanten rundt hele vesken.
Jeg brettet kanten inn to ganger ca 0,5cm, midt på sømmen i vesken var og satte tett med knappenåler. Det er alltid lurest å begynne der det er buet med å brette inn, for da har du bedre kontroll på stoffet og du slipper å få folder i brettekanten. Så var det på ny å tråkle før jeg sydde brettekanten på maskin med rett søm og stinglengde 3,5. Vesken ble kjempefint :-)
Etter at vesken ble ferdig, vasket jeg den på 40 grader i maskin.
Jeg ønsket at vesken skulle ha en litt dypere farge en stoffe til logoen, derfor farget jeg vesken i sterk te etter at den var vasket og enda var våt. Fem poser med Earl Grey Tea, ble lagt i en håndvask med kokende vann og så la jeg den våte vesken nedi og lot den ligge der i ca 5-7 minutter, mens jeg beveget i stoffet noen ganger.
Vesken ble vridd og ristet godt, før jeg hang den ut i vinden.
Jeg ønsket at vesken skulle være litt røff, derfor valgte jeg å ikke stryke den.
Del 3 A
Spikking i rått tre
Finn deg en fersk grein og pill av barken....det er helt rått. I mens du arbeider, dukker det opp, litt etter litt, et dyr foran deg. Når pinnedyret har fått av all barken og døde kvister, begynner du å pusse med grovt sandpapir og går over til finere, helt til du er fornøyd. Gni den inn med matolje og kjærlighet.
Ellen gav oss mønseret, som hun hadde kopiert i fra Cathrines veske, for på denne tiden av året går tiden veldig fort, slik at vi ikke skulle bruke unødvendig tid på det. Men jeg som ikke helt er inne i sømverdenen, kunne nok ha tenkt meg å sett hvordan hun gjorde det. Jeg gikk i gang og festet mønsteret på stoffet, som var brettet dobbelt ved jarekanten,
med noen knappenåler, slik at mønsteret ikke skulle skli ut av posisjon når jeg klippet rundt mønsteret. Det kan være lurt å "tegne" rundt mønsteret før en klipper :-).Stoffet var brettet dobbelt, fordi en da kan "spare" en søm og litt stoff, om man legger mønsterarket inntil den siden som er brettet, slik at veskens for- og bakstykke henger sammen på den ene siden av vesken. Bunnen i vesken ble også klippet dobbel, fordi vesken da blir mer slitesterk og litt stødigere.
Så var det tid for å feste den doble bunnen til veskestoffet med knappenåler, som sto ganske tett, før jeg tråklet rundt og tok ut knappenålene igjen. Noen lar være å tråkle, lar bare knappenålene stå, før en syr på maskin, men det er ikke for nybegynnere :-/ Så sydde jeg en rett søm med stinglengde 4. Nå var bunnen på plass. Deretter tok jeg sidene på vesken, festet med knappenåler, tråklet og sydde sammen på maskin. Husk å følge med på rett- og vrangside, sånn at du slipper å gjøre jobben to ganger, det er ingen ting som er så kjedelig som å ta opp en søm. Sjekk i tide og utide :-) Nå var det bare å sy i sammen skulderreimen. før jeg skulle i gang med å brette inn kanten rundt hele vesken.
Etter at vesken ble ferdig, vasket jeg den på 40 grader i maskin.
Jeg ønsket at vesken skulle ha en litt dypere farge en stoffe til logoen, derfor farget jeg vesken i sterk te etter at den var vasket og enda var våt. Fem poser med Earl Grey Tea, ble lagt i en håndvask med kokende vann og så la jeg den våte vesken nedi og lot den ligge der i ca 5-7 minutter, mens jeg beveget i stoffet noen ganger.
Vesken ble vridd og ristet godt, før jeg hang den ut i vinden.
Jeg ønsket at vesken skulle være litt røff, derfor valgte jeg å ikke stryke den.
 | ||||
Del 3 A
Spikking i rått tre
Finn deg en fersk grein og pill av barken....det er helt rått. I mens du arbeider, dukker det opp, litt etter litt, et dyr foran deg. Når pinnedyret har fått av all barken og døde kvister, begynner du å pusse med grovt sandpapir og går over til finere, helt til du er fornøyd. Gni den inn med matolje og kjærlighet.
Del 3 B
Leire
Papirleire
Min utedo laget jeg slik:
Først formet jeg leiren til et rektangel. Deretter hulet jeg ut og satte døren på gløtt.Taket kneptes ut og så festet jeg det på utedoen. Dette gjorde jeg ved å risse på de flatene som skulle festes sammen med, og så hadde jeg på litt slikk (leire + vann). Det fungerte veldig bra. Taket satt på plass også etter tørking.
Krank
De søte små krukkene fikk sin form ved at jeg først formet leiren til en "ball". Etter det satte jeg tommelene i sentrum og arbeidet meg innover samtidig som jeg roterte leiren rundt, slik at jeg arbeidet jevnt innover og passet på at sidene ble jevne. Den ene krukken fikk avtrykk fra en liten gein som dekor. Etter tørking og råbrenning la jeg på oksider, jern og magnesium, før de ble brendt en gang til på 1020 grader.
Rød terrakotta med 20% chamotte
Lyshuset var en øvelse i sammensetningsteknikk. Jeg laget først en rund plate og et flatt rektangel som jeg "limte" sammen med slikk og ved å ripe opp i sammenføyningene. Deretter bearbeidet jeg rundt kanten og glattet ut. Taket klemte jeg ut. Det ligger løst oppå huset.
Leiren ble så tørket og råbrendt, før jeg koste meg med å kline på med svart skokrem. Overflaten var da matt, men ved å pusse og gni, ble den blank.
Relieff
Jeg hadde mest fokus på modelering, få leirdelene til å sitte fast på underlaget. Ved tidspress må en fokusere på det mest nødvendige. Komposisjonen er ikke velutformet, men ble til der og da. Litt rissing har jeg brukt på taket. Etter tørking og råbrenning, har jeg lagt på akrylmaling og sprayet med klarlakk.
Del 3 C
Denne delen ligger i eget dokument på Fronter.
Del 4 A
Kunstnere
Johan Christian Claussen Dahl (1788 – 1857) og Nasjonalromantikken
Johan Christian Claussen Dahl ble født i Bergen i 1788. Egentlig het han bare Claussen til etternavn, men da han ble kunstner ville han også bruke Dahl. Familiens gård på Vestlandet het Dahl, og dette navnet ønsket han å bruke. Kunstnernavnet hans ble J.C. Dahl.
Johan elsket å tegne. Allerhelst ville han gå på tegneskole, men foreldrene ville at han skulle bli prest, dessuten hadde de ikke råd til å sende Johan på tegneskole. Som 15- åring begynte han som lærling hos en malermester der han malte teaterkulisser, dører og rullegardiner.
Da J.C. Dahl var i begynnelsen av 20-årene, fikk han økonomisk hjelp til å reise for å utdanne seg til kunstner. Først Studerte han i Danmark, men etter nesten åtte år flyttet han til Dresden i Tyskland. Han flyttet aldri tilbake til Norge, men han tilbrakte i alt fem sommerferier i Norge, da laget han utallige skisser av naturen. Tilbake i Tyskland tok han frem igjen skissene sine og komponerte bildene av den norske naturen.
Dahl ble boende i Dresden til han døde i 1857, 69 år gammel, men han glemte aldri sitt moderland og han var en pådriver for å bevare norsk historie og forhistoriske minner. Han hadde også flere norske kunstnere som elever på kunstakademiet, der han arbeidet som professor. J.C. Dahl blir regnet for vår første nasjonale kunstner i den moderne tid.
Johan elsket å tegne. Allerhelst ville han gå på tegneskole, men foreldrene ville at han skulle bli prest, dessuten hadde de ikke råd til å sende Johan på tegneskole. Som 15- åring begynte han som lærling hos en malermester der han malte teaterkulisser, dører og rullegardiner.
Da J.C. Dahl var i begynnelsen av 20-årene, fikk han økonomisk hjelp til å reise for å utdanne seg til kunstner. Først Studerte han i Danmark, men etter nesten åtte år flyttet han til Dresden i Tyskland. Han flyttet aldri tilbake til Norge, men han tilbrakte i alt fem sommerferier i Norge, da laget han utallige skisser av naturen. Tilbake i Tyskland tok han frem igjen skissene sine og komponerte bildene av den norske naturen.
Dahl ble boende i Dresden til han døde i 1857, 69 år gammel, men han glemte aldri sitt moderland og han var en pådriver for å bevare norsk historie og forhistoriske minner. Han hadde også flere norske kunstnere som elever på kunstakademiet, der han arbeidet som professor. J.C. Dahl blir regnet for vår første nasjonale kunstner i den moderne tid.
Maleriene til J.C. Dahl hører til i nasjonalromantikken som preget samfunnet på 1800-tallet. Kunstnerens budskap var å fremheve det nasjonale og samtidig sine egne følelser og tanker om livet og universet. Bildene til Dahl er preget av hans opplevelse av naturen, at den er storslått og overveldende og menneskene små i sammenligning. Naturen ble ofte skildret vakrere enn den egentlig var, fjell ble gjort høyere og juv dypere. Dette gjorde han for å få frem kontrasten mellom de små menneskene og den overveldende naturen. Overgangene mellom fram-, mellom- og bakgrunn var viktige for Dahl, da dette skapte en større helhet i bildet. Han brukte også kontraster som lys/ skygge og nært/ fjernt for å få frem dybden i bildet. Bildene er også rikt smykket med detaljer.
Del 4 B
John Andreas Savio, 1902 – 1938
John Andreas Savio ble født for over hundre år siden i Finnmark, som ligger langt nord i Norge. John Andreas var same og vokste opp hos besteforeldrene sine fordi foreldrene hans døde da han var tre år gammel. Da bestemoren hans døde var John Andreas ti år. Bestefaren ville at han skulle få en bedre skolegang enn det han kunne få i hjembygden sin. Derfor sendte han John Andreas til Vardø, som var en større by i Finnmark, for å få en bedre utdannelse. Som 18-åring reiste John Andreas den lange veien til Kristiania, som nå heter Oslo, for å ta eksamen. Men han fikk aldri tatt eksamen, fordi han ble alvorlig lungesyk. Arven etter morfaren, som døde samme året som John Andreas ble syk, var ikke så stor, derfor laget han bilder som han solgt. På denne måtte skaffe han seg penger slik at han kunne betale for et sted å bo og kjøpe seg mat. John Andreas Savio hadde alltid vært glad i å tegne og han var veldig opptatt av den samiske kulturen, men han ble aldri helt frisk i fra sykdommen og han døde da han bare var 36 år gammel.
Savio laget bilder ved å skjære motivet inn i en treplate og malte deretter over med farge før han trykket det over på papir. Denne måten å lage bilde på, kalles for et tresnitt. Savio laget flest bilder i sort/hvitt, men han kunne også bruke farger.
Savio laget bilder ved å skjære motivet inn i en treplate og malte deretter over med farge før han trykket det over på papir. Denne måten å lage bilde på, kalles for et tresnitt. Savio laget flest bilder i sort/hvitt, men han kunne også bruke farger.
Dette bilde heter Fra Vidden. John Savio var veldig opptatt av samene sin kultur og nesten alle hans bilder handler om hvordan samene levde ute på Finnmarksvidda. Reinsdyret, som er samenes viktigste livsgrunnlag, er ofte og se i hans bilder. Selv om bilde er i sort/hvitt og med og enkle streker, kan en tydelig se at vidden er dekket med snø og at det er busker, eller små trær borte i åsen. Menneskene er sorte med hvite detaljer som for eksempel kniven, belte, hånden og ansiktet. langt i bakgrunnen kan en så vidt se en lavvao, som er samene bruker som hus på vidda.
Og dette bilde heter Alene, (Okto på samisk). En stolt reinsbukk som vi ser som en siluett i mot himmelen i mørketiden. Det er som om Nordlyset danser, over himmelen med sine bølgete linjer, og det skaper gjennskinn i vannet nedenfor fjellet som bukken står på. Tenk hvilken utsikt bukken har, der den står og strekker hode mot det fargesprakende Nordlyset.
Og dette bilde heter Alene, (Okto på samisk). En stolt reinsbukk som vi ser som en siluett i mot himmelen i mørketiden. Det er som om Nordlyset danser, over himmelen med sine bølgete linjer, og det skaper gjennskinn i vannet nedenfor fjellet som bukken står på. Tenk hvilken utsikt bukken har, der den står og strekker hode mot det fargesprakende Nordlyset. Litteraturliste:
K-06, Kompetansemål etter 7.trinn
Utvalg norske kunstnere siste 200 år, kompendium.
Tidens øye, H. Koefoed og Ø.S. Bjerke, J.M. Stenersens Forlag AS, Oslo 2001
Barnas kunstbok, B. Lagerkvist og T. Hammerstad, Aventura Forlag Oslo 1992
http://www.utexas.edu/courses/sami/images/samicouple.JPG
http://www.gwpa.no/dynamic_image/5300/5825_58981.jpg
http://www.finsk.no/filer/image/01finnmark/0101oktostor_savio.jpg
